Sirkulær økonomi i bygg- og eiendomsbransjen
Sirkulær økonomi i bygg- og eiendomsbransjen handler om å beholde ressursene i kretsløpet så lenge som mulig, samtidig som vi sikrer ny verdiskaping. Gjenbruk, reparasjon, forbedring og materialgjenvinning er viktige stikkord.
Sirkulær økonomi i bygg- og eiendomsbransjen
Sirkulær økonomi i bygg- og eiendomsbransjen handler om å beholde ressursene i kretsløpet så lenge som mulig, samtidig som vi sikrer ny verdiskaping. Det grønne skiftet er en endringsprosess som i aller høyeste grad gjelder for bygg- og eiendomsbransjen. Målet vårt må være mindre samlet miljøpåvirkning og betydelig lavere klimautslipp.
I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen i sin opprinnelige form, kan avfallet materialgjenvinnes og brukes som råvarer inn i ny produksjon. Ved å bruke produkter og avfall om igjen, utnyttes de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt.
Miljødirektoratet
Begreper du bør kjenne til i sirkulær økonomi
Bygg- og eiendomsbransjen har små direkte utslipp av klimagasser, men genererer store indirekte utslipp gjennom bruk av byggevarer. Næringen genererer også mye avfall. Det viktigste grepet er å ta vare på og bruke bygg og anlegg lenger. Det er samtidig ønskelig at flere byggevarer finner veien tilbake inn i kretsløpet gjennom ombruk. Her er noen begreper som benyttes i sirkulær økonomi.
Ombruk og sirkulær økonomi
Ombruk betyr at produkter eller materialer brukes på nytt til samme formål som før, uten at de må bearbeides noe særlig. Dette kan for eksempel være bygningselementer som stålbjelker, murstein eller vinduer som brukes om igjen av andre. Forberedelse til ombruk innebærer at kasserte produkter og materialer blir sjekket for skader og reparert dersom de ikke er i orden. På den måten kan de brukes på nytt, for eksempel en trepall som repareres før den brukes videre.
Skal vi få fart på sirkulærøkonomien så må vi legge til rette for ombruk av byggematerialer. De aller fleste norske bedrifter er for eksempel interessert i å få plasten sin gjenvunnet. Det er begrensede muligheter for gjenvinning av plast i Norge, og mye sendes til utlandet. De ulike aktørene i bransjen må ta ansvar for omlegging av materialstrømmene. Heldigvis kommer det nye krav og rammebetingelser fra mange hold. Et eksempel er ENOVA som har lansert et eget støtteprogram for ombruk og ombrukbare løsninger. Ifølge ENOVA er målet å øke volumet av brukte byggematerialer i markedet, øke kunnskapen og kompetansen i bransjen, og å bidra til mer data om ombruk generelt. Flere digitale markedsplasser for ombrukbare byggematerialer har blitt lansert de siste årene.
Fra 1. juli 2022 ble det innført flere endringer både i byggevareforskriften (DOK) og byggteknisk forskrift (TEK17). Endringene har gjort det enklere å omsette brukte byggevarer i Norge og dermed også enklere å overholde krav og rammebetingelser i byggeprosjekter. Det er ikke lenger nødvendig med dokumentasjon for å selge eller gi bort brukte byggevarer, noe som vil være med på å forenkle ombruk i byggeprosjekter.
Gjenvinning og sirkulær økonomi
Gjenvinning er en samlebetegnelse for materialgjenvinning og energiutnyttelse. Materialgjenvinning betyr at avfall omdannes til nye produkter, for eksempel ved at et plastmateriale smeltes om til plastpellets som kan brukes til å lage nye plastprodukter. Dette blir ofte kalt for resirkulering.
Sirkulær økonomi handler om å utnytte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Det aller beste for klima og miljø er å rehabilitere byggene som finnes, i stedet for å bygge nytt. Når byggene ikke kan rehabiliteres, er det nest beste å gjenbruke materialene andre steder. Gjenvinning av materialer kan kan redusere både avfall og klimagassutslipp fra bygg og anlegg. Mye av materialene i bygninger og infrastruktur som rives, kan brukes igjen. Likevel blir det meste sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer tas ut og produseres til nye bygg. Bare en tredjedel av byggeavfallet gjenvinnes, ifølge SINTEF.
Energiutnyttelse og sirkulær økonomi
I sirkulærøkonomien benyttes begrepet energiutnyttelse om prosesser der energien fra avfall som brennes utnyttes i fjernvarmeanlegg som varmer opp bygg eller til å generere elektrisitet.
Ressurseffektivitet
Ressurseffektivitet er en betegnelse som brukes for å beskrive hvordan vi utnytter ressursene vi har tilgjengelig på en effektiv måte slik at minst mulig går til spille, for eksempel når vi gjør om matavfal til biogass og ulike typer biogjødsel.
Verdikjede
I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp slik at minst mulig ressurser tapt. Verdikjede er betegnelsen på ulike stadier som materialer gjennomgår i løpet av sin levetid. Vi snakker om hele prosessen fra uttak av råvarer og produksjon via bruksfasen til avfallshåndtering. Kretsløp/»sirkulær» er altså verdikjeder der materialene på ulike måter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsløp.
Nettstudium i teknisk forvaltning gir deg en god forståelsen sirkulær økonomi gjennom tema som oppføring og drift av energieffektive, fuktsikre og miljøvennlige bygninger med godt inneklima. Først kunnskap som du kan anvende fra nybygget står ferdig og gjennom en bruksfase. Deretter en ombyggingsfase og til slutt en rivingsfase der materialer og komponenter skal sorteres, ombrukes og gjenvinnes.
